Søndagskos:)

Det gjelder å stelle med seg selv og lage det koselig rundt seg,

også når man er hjemme alene:)

Selv om det til tider blir litt ensomt må man la hverdagen gå som normalt.

Jeg passer på at livet ikke skal være noe annerledes for sønnen min og meg, fordi om mannen og pappaen i huset er borte i 14 dager i slengen.

Så i dag bestemte jeg meg for å pakket sekken og dra på skitur! (Det skal sies at jeg pakket ikke bare sekken, men bar også ut pulk, ski, snowracer, masse klær og bleier i bilen). Tanken på å få ut skiboksen og sette den på taket, alene forble ganske fjern, så vi hadde ned to av baksetene og pakket full bilen..
Vi skulle på skitur!

Jo lengre på fjellet vi kom desto mer blåste det og sola forsvant etterhvert, men motet og den positive innstillingen var det ingenting å si på.. Turistforeningen hadde arrangert ski tur, med aking og andre morsomme aktiviteter for barna. Dette skulle bli morro!

Vi var kanskje ikke veldig heldige med været. Det skal sies at det blåste så fælt at jeg måtte konsentrere meg med å holde ballansen.. Og bitende kaldt var det til de små fingrene mine som skulle montere pulken og seler som var alt for store til lille meg på 160 cm, og dette for første gang vel og merke. Det ble en hel del knoting.. Men hjelp, nei det skulle jeg ikke ha.."Jeg klarer meg selv" Måtte tilslutt innfinne meg med at jeg ikke fikk med meg snowracer'en på slep..Så noen andre i reisefølge var snill og tok den med.

Da jeg endelig hadde fått med meg alt pickpacket og skulle til å gå, kom jeg på at pølsepakken enda lå i bilen.. Av med nesten alt igjen, for så å komme meg bort til bilen..

I jakten på et lunt sted, var jeg glad pulken hadde veltebøyle.. hehe. Tror det ble en spenningsfylt/ fartsfylt  tur for min lille..Vel framme ved den "lune" bålplassen som ikke fantes lun, var pølse det andre som stor på planen.. Også dette ble en kald fornøyelse. J var blitt litt utålmodig så pølsen forble kald, men sort. Lumpe gadd jeg ikke ha rundt pølsa, da dette betød mer aktivitet uten votter.. Ketchup,, nei nei slikt hadde vi ikke tid til.. Vi slukte tre pølser mens J enda satt i pulken.. Humøret var fortsatt med oss.. og vi var fortsatt fornøyd.. Vi var jo på tur!

Jeg satte rumpa mi ned på sitteunderlaget og kaffen gikk ned på høykant.. Noen sjokoladebiter og litt rosiner fikk også plass i magen..Knipset noen bilder for å forevige skituren, før jeg takke for turen, slet på meg sekken, og selene, uten votter.. for så å begi meg mot bilen..Turen tilbake ble litt mer spenningsfylt, da jeg ved en anledning falt.. opp igjen og krysset fingrene for at ingen hadde sett meg.. Jeg måtte nesten smile litt.. Da jeg endelig kom til den etterlengtete bilen med setevarmet, måtte vottene og utstyr av..på ny! Jeg bannet (lavt) og slet med å få alt inn i bilen.. Kaldt! J ropte og sutret.. og min tålmodighet var i dette øyeblikk brukt opp.... Jeg sa litt halvhøyt "tiestille" idet en fremmed "far"tilfeldig kom forbipasserende. Han tittet på meg..Jeg skulle til å gråte...Jeg angret med det samme, på det dumme utsagnet... Bildet på den positive og blide moren som kom alene på fjellet, med godt mot og sterk vilje, raknet fullstendig!

 Vår første skitur i år var nesten ved veis ende..riktignok litt kort, men vi fikk med oss det meste:) Vi ble sittende i bilen, for hjem kunne vi ikke dra før resten av reisefølget kom tilbake, vi var nemlig innparkert!

Skitur også i morgen?!